torsdag 4. november 2010

"Renslighet er en dyd"...

Jeg synes at denne novellen var veldig spennende å lese. Jeg ble oppslukt da jeg leste novellen og ville vite hva som skjedde til slutt. Novellen var litt trist, siden mannen behandlet konen sin veldig dårlig, men den var i seg selv veldig bra. Jeg fikk forståelse for kvinnen og hvordan hun følte og hadde det. Det var enkelt å skjønne tankene til hovedpersonen. Da jeg leste novellen følte jeg at jeg ble en del av handlingen, jeg levde på en måte inn i historien. Novellen ble skrevet bra med struktur, setningsoppbygning og tidsrekkefølge. Forfatteren brukte lett språk, som gjorde det enklere for meg å lese og forstå. Men jeg måtte lese mellom linjene for å forstå hvordan personene i teksten var. Jeg syntes litt synd på hovedpersonen, siden hun ikke følte seg trygg nok ved siden av mannen sin og ikke ble elsket, hun måtte alltid være den som tok imot ordre, alltid den som måtte være musen. Og etter at mannen hennes dør, så tror jeg at hun blir ganske lettet og fri. Slutten var veldig overraskende i denne novellen og det var en lukket slutt. Det som var best ved denne novellen var at den var skrevet på bokmål og ikke på nynorsk. Den var i jeg-person, og jeg fikk på en måte bedre innblikk fra tankene hennes om alt som skjedde i handlingen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar