Jeg har vært oppvokst i Oslo hele livet mitt og derfor har jeg Oslo-dialekt i språket mitt. Jeg bodde på Vålerenga før og der brukte jeg veldig få slang og kebabnorske ord. Men når jeg flyttet til Lindeberg, så fikk jeg litt mer inntrykk av hva slang og kebabnorske uttrykk gikk ut på. Som for eksempel; mitt første skoledag i 8.klasse. En av de jentene som jeg ble kjent med spurte meg om jeg ville ”spleise”, og da stod jeg der og skjønte ikke hva hun mente. Jeg hadde aldri før hørt noen si det ordet, så det var litt rart å høre det.
Jeg bruker noen engelske ord som ”be right back”, ”welcome back” og ”lol” når jeg chatter med noen på nettet. Jeg snakker ulikt i ulike situasjoner. Som for eksempel når jeg er på skolen sammen med medelever eller lærerne, så snakker jeg på en høflig måte. Men når jeg er hjemme sammen med søskene mine eller sammen med vennene mine, så blander jeg morsmålet mitt med norsk. Jeg bruker både a-endelser og en-endelser, som for eksempel når jeg sier; ”Hvor er venninna di?” eller ”Han der er broren min”. Jeg snakker verken østkant eller vestkant. Jeg vil si at jeg snakker litt midt i mellom, både pent og bredt.
Bakgrunnen min er fra Pakistan, så selvsagt snakker jeg urdu & punjabi hjemme, og som sagt så snakker jeg norsk med søsknene mine. Jeg blir påvirket mest av vennene mine fordi jeg tilbringer halvparten av tida mi med dem. Og så er det selvfølgelig den engelske musikken, som er en stor del av hverdagen min og som gjør at jeg bruker flere engelske ord enn det jeg vanligvis gjør.
